Onsdag 18. oktober inviterte Norid til seminar i anledning 30-årsjubileumet for opprettelsen av .no-domenet. En fullsatt sal med aktører fra domenebransjen ble underholdt med samferdselsministerens gratulasjon til Norid og foredragsholdere som snakket om alt fra domenets historie til artificial intelligence.
Men la oss gå 30 år tilbake i tid, nærmere bestemt 17. mars 1987. På den dagen ble Norge tildelt den nasjonale koden for norske domenenavn, .no, og med dette en sentral brikke på plass for at internett skulle bli allemannseie.
I samme tidsperiode levde norske borgere en tilværelse hvor…
- …kontorhverdagen besto av protokoller, skrivemaskin og korrekturlakk.
- …selvangivelsen ble fylt ut på papir, og man sto i kø for å levere den.
- …togbilletten var håndskrevet.
30 år har gått fort, og teknologiske nyvinninger har snudd livene våre totalt siden den gang. I skrivende stund kan norske borgere…
- …kommunisere med det offentlige gjennom Altinn og andre tjenester.
- …kjøpe alle billetter innenfor privat og offentlig kommunikasjon med mobilen.
- …få nærmest alle kunnskap og nyheter gjennom mobilen sin.
Mange føler at utviklingen har skjedd ubemerket, egentlig noe alle tar som en selvfølge i dag. Mobilsurfer du på gateplan eller høyt til værs, forventer du å få kunnskapen der og da. At teknologien fungerer sømløst er noe du forventer, men at den består av lag på lag som må fungere på tvers av landegrenser, er noe vi forstår du ikke tenker på.
For internett fungerer helt fint uten domenenavnsystemet, men så var det da med å huske maskinadressene da. Alle disse tallene. Det er her domenenavnsystemet kommer til sin rett, fordi det oversetter maskinadresser til navn vi enkelt leser og husker. Sammen med nettleseren ble dette startskuddet til at internett ble allemannseie.
Det var svært få domenenavn da .no ble opprettet. Tross et ubetydelig antall var pionerene forutseende nok til å bygge et system som kunne tåle en vekst de antok ville komme. Vekst ble det, for i dag er det registrert over 330 millioner domenenavn i verden.
I 1995 var det registrert bare 1.000 norske domenenavn. Så tok utviklingen fart, og tre år senere passerte antallet 100.000. Derfra gikk kurven bratt oppover til i dag som er 725.000. Antallet øker fortsatt hver dag, og 2016 var det året som det ble registrert flest nye .no-domener.
Utvikling aktive domenenavn under .no
Graf kilde: Norid
I dag er internett og domenenavn en helt sentral infrastruktur for alle deler av samfunnet. I takt med dette ble spørsmålet om forvaltning av den norske domeneressursen interessant for myndighetene og interessegrupper.
På slutten av 90-tallet ble det etablert flere selskaper som fikk tillatelse av Norid til å registrere domener. I takt med internetboomen på 2000-tallet falt mange av lasset, og de som klarte seg ble gjenstand for omstruktureringer.
I takt med teknologiske utviklingen har også produktene og tjenestene som registrarene tilbyr endret seg. Denne utviklingen har Loopia vært en del av i snart 20 år, noe som har vært viktig for å ha kunne oppnå posisjonen som en av Nordens største webhostingaktører.
Fra tid til annen oppstår det interessekonflikter om navn og tjenester knyttet til domenet. Dette fordrer en demokratisk regulering slik at ressursene blir rettferdig fordelt, og at konflikthåndteringen skjer ut fra vanlige rettsprinsipper.
Helt fra starten av Norid utviklet en norsk modell for drift av toppdomenet. Dette har ført til at det norske toppdomenet er et klart førstevalg blant bedrifter og privatpersoner i Norge.
Vi gratulerer Norid med innsatsen for at .no-domenet er blitt en viktig del av norsk internettinfrastruktur.
Kilde: Denne teksten er gjengitt og skrevet om fra en kronikk publisert i Adresseavisen 16. mars 2017 av Elisabeth Farstad, Norid.
